monero-site/_i18n/nb-no/resources/Moneropedia/stealthaddress.md

16 lines
1.9 KiB
Markdown
Raw Normal View History

---
terms: ["stealth-address", "stealth-addresses", "stealth-adresse", "stealth-adresser"]
summary: "automatiske engangsadresser for hver transaksjon"
---
{% include disclaimer.html translated="yes" translationOutdated="no" %}
### Det grunnleggende
Stealth-adresser er en viktig del av Moneros iboende personvern. De tillater og krever at senderen oppretter tilfeldige engangsadresser for hver @transaksjon på vegne av mottakeren. Mottakeren kan publisere kun én adresse og allikevel få alle innkommende betalinger til å gå til unike adresser på @blokkjeden hvor de ikke kan lenkes tilbake til enten mottakerens publiserte adresse eller adresser til andre transaksjoner. Ved å bruke stealth-adresser, kan kun senderen og mottakeren fastslå hvor en betaling ble sendt til.
Når du oppretter en Monero-konto, får du en privat @visningsnøkkel, en privat @forbruksnøkkel og en offentlig adresse. @Forbruksnøkkelen brukes til å sende betalinger, @visningsnøkkelen brukes til å vise innkommende transaksjoner som er bestemt for kontoen din, og den offentlige adressen er for å motta betalinger. Både @forbruksnøkkelen og @visningsnøkkelen brukes til å bygge Monero-adressen din. Du kan ha en «kun visning»-lommebok som kun bruker @visningsnøkkelen. Denne funksjonen kan også brukes i bokførings- eller revisjonsøyemed, men er for tiden upålitelig fordi den ikke kan spore utgående transaksjoner. Du kan bestemme hvem som kan se Monero-saldoen din ved å dele @visningsnøkkelen din. Monero er privat som standard, men kan etter eget valg også være delvis gjennomsiktig!
Alt dette håndteres av programvaren når man bruker Monero-lommeboken. Å sende Monero er like lett som å legge inn en destinasjonsadresse og beløpet og å trykke på «Send». For å motta Monero, gir du bare senderen din offentlige adresse.
For å lære om hvordan Monero hindrer sporingshistorikk (usporbarhet), kan du se seksjonen om @ring-signaturer.